Å brekke et bein…
Av Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret og tidligere statsminister
Psykiske helseproblemer er utbredt. Likevel er det så vanskelig å snakke om det.
Dette øker byrden for dem det gjelder. Derfor er kampen mot stigmaen rundt psykisk helse så viktig.
Selv ble jeg rammet av en depressiv reaksjon i 1998. I ukene før jeg måtte sykmeldes, merket jeg økende problemer med konsentrasjonen, jeg mistet søvn, alt ble etter hvert vanskelig og mørkt, selv små problemer ble umulige å løse. De samme tankene kvervet rundt i hodet hele tiden, det var som om de ble stengt inne av noen «vegger». Det var betydelige innslag av angst.
Til slutt måtte jeg gi tapt. Jeg kom meg ikke en gang ut av senga. Det psykiske slo over i det fysiske. På grunn av min jobb som statsminister måtte vi sende ut en pressemelding. Hva skulle stå? Til slutt sa jeg til mine medarbeidere:
-Hvorfor ikke si det som det er? Hvis det bare ble sagt at statsministeren var sykmeldt, ville det komme mange spekulasjoner. «Har han kreft, hjerteinfarkt, eller hva?» Jeg ville avverge slike spekulasjoner.
Men enda viktigere: Gjennom å være åpen, kunne jeg bidra til å bekjempe stigmaen rundt psykiske helseproblemer.
I dag er jeg glad for at jeg gjorde dette. I ukene etter fikk jeg om lag 1000 brev, fra kjente og ukjente mennesker. Flere sa at de hadde lignende helseproblemer, og når statsministeren hadde vært åpen om dette, kunne også de snakke med noen og oppsøke hjelp.
Å snakke om det til noen er begynnelsen på å bli bra. Slik ble det for flere.
Slik var det for meg. Jeg fikk god, sakkyndig hjelp og fantastisk støtte fra familie og venner. Jeg kom tilbake i jobb etter knappe fire uker. Andre sliter mye lengre.
Jeg lærte mye gjennom min sykdomsperiode. Når du har sett inn i de mørke sidene ved livet, kan du mer intenst oppleve de gode. Jeg ble et helere og sterkere menneske.
Hvis vi brekker et bein på kroppen går vi kanskje med gips og krykker, og det er greit å snakke om det. Hvis vi brekker et bein inne i kroppen, som en psykisk helseknekk egentlig er, så er det så mye vanskeligere å snakke om det. Hvorfor skal det være slik?
Vi må alminneliggjøre det å ha psykiske helseproblemer. For det er nemlig utbredt og alminnelig, overalt.
Takk til alle dem som bidrar i kampen mot stigmaen og gir hjelp til dem som sliter med psykiske helseproblemer både i eget og andre land!
Les også intervju med Bondevik om mental helse her.