Depresjon og suicidalitet i utviklingsland

Av Suraj Thapa

Depresjon er en stemningslidelse eller affektiv lidelse som får uttrykk gjennom nedstemthet, tap av interesse eller glede, redusert energi, skyldfølelse, forstyrret søvn eller appetitt, dårlig konsentrasjon, følelse av verdiløshet etc. Avhengig av antall symptomer og alvorlighetsgrad kan depresjon kategoriseres som mild, moderat og alvorlig. Depresjon kan også deles i to hovedtyper: bipolar eller unipolar depresjon, avhengig av om maniske eller hypomane episoder var til stede mellom de depressive episodene. Ifølge WHO er det ca 350 millioner mennesker som lider av depresjon verden over. Lidelsen sees hyppigere hos kvinner enn menn. World Mental Health Survey viste at 1 av 20 personer rapporterte å ha hatt en depressiv episode i løpet av et år. Depresjon er en av de viktigste årsakene til uførhet i verden når det gjelder antall år tapt på grunn av nedsatt arbeidsevne. Forskning i utviklingsland har vist at mødres fødselsdepresjon kan føre til svekket vekst hos barna.

På sitt verste kan depresjon føre til tap av liv i form av selvmord. Globalt dør en million i selvmord hvert år, det vil si at vi hver dag taper ca. 3000 mennesker som tar livet sitt. I utviklingsland er suicid en av de vanligste dødsårsakene hos kvinner i reproduktiv alder. Dette har blant annet med kjønnsroller og ulik status å gjøre.

Det er ulike metoder for å behandle depresjon, avhengig av alvorlighetsgrad og varighet. Samtaleterapi, medikamentell behandling, elektrosjokkbehandling, eller en kombinasjon av disse, er de mest brukte behandlingsmetodene. I utviklingsland er psykoedukasjon og psykososiale tiltak sentralt.  Mange søker ikke og mottar dermed ikke behandling for depresjon. Dette er på grunn av lite kunnskap om psykiske lidelser, mangel på fagfolk og stigma knyttet til depresjon og andre psykiske lidelser. Forebygging av depresjon og dermed suicidalitet er også viktig. Da bør man forsterke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer ved å initiere lokale tiltak. Skoleprogrammer, undervisning i kvinnegrupper, aktiviteter og fysisk trening, i tillegg til tidlig oppdagelse av depresjon, kan være nyttigeog kostnadseffektive tiltak for forebygging.

Suraj Thapa er psykiater ved Søndre Oslo DPS. Han har mastergrad  og doktorgrad i internasjonal helse fra Universitetet i Oslo, og bakgrunn fra Nepal, hvor han arbeidet med flyktninger og torturofre.