IMG_0829

Artikkelbidragene til Visjon 2030 er publisert!

Norad arrangerer idédugnaden Visjon 2030. Et kompendium med 98 artikkelbidrag i Visjon 2030 er publisert på konferansens hjemmeside. Disse ble valgt ut blant så mange som 116 artikler som kom inn i forbindelse med Visjon 2030-initiativet. Bidragene inneholder på ulike måter svært verdifull kunnskap, som er delt generøst og med entreprenør-ånd. Prosjektets intensjon er blant annet å gi grobunn for enda flere gode ideer, nye partnerskap og nettverk, samt realisering av tiltak for resultater.

Organisasjonen HimalPartner sendte inn en artikkel om et kurs om foreldreveiledning til Visjon 2030. Artikkelen kan leses her:

KURS STYRKER BARNS MENTALE KAPITAL

Å styrke foreldres og andre omsorgspersoners evne til å ta vare på barn, vil gi barn verdifull mental styrke i møte med voksenlivet.
Det innovative i International Child Development Program (ICDP) ligger i det forebyggende arbeidet med mental helse som blir en katalysator for både utdanning og økonomisk utvikling. Tiltak for å styrke rollen som foreldre og omsorgsgivere vet vi er en svært effektiv måte å bidra til befolkningens mentale helse. Slike tiltak setter barn i fokus, samtidig som de voksne lærer seg selv bedre å kjenne.

«Kvaliteten på den omsorgen et barn får de første leveårene er en av de sterkeste indikatorene for hvordan det går med personen som voksen.»

HimalPartner har arbeidet i Nepal siden 1950-tallet og har gjennom langsiktig og nyskapende arbeid fått gode resultater, spesielt innen kraftverk-, infrastrukturutbygging og høyere utdanning. Forsiktig bruk av penger har vært vektlagt. Det mener vi har bidratt til bærekraft og lokalt eierskap. I dag er mental helse og jobbskapning gjennom gründere HimalPartners primære fokusområder, i tillegg til tverrgående tematikker som utdanning og miljø.

For å nå visjon 2030 satses det nå stort på kvalitet innen utdanning. En viktig kvalitetsmessig forutsetning vil dermed være å styrke barns psykososiale miljø. James Heckman, vinner av Nobelprisen i økonomi i år 2000, har påvist at å styrke barns tidlige utvikling er en effektiv investering i et lands fremtidige økonomi og arbeidsstyrke. Heckmans forskning viser at å sikre sunn utvikling tidlig i et barns liv fører til redusert kriminalitet, økt andel som tar høyere utdanning, samt god tilpasning til voksenlivets krav og utfordringer. Et godt omsorgsmiljø rundt barna er derfor en forutsetning for god læring og effekt av utdanning. For at barn skal lære best mulig, må derfor omsorgsgivere styrkes i sin foreldrerolle.

HimalPartner støtter et prosjekt som styrker barns læring og personlige utvikling gjennom nyskapende kursing og utdanning av førskolelærere ved Early Childhood Education Center (ECEC), Nepal. Utdanningen skjer i samarbeid med Kathmandu University. Norsk Lærerakademi i Bergen har også vært sentral i utarbeidingen av pensumet. ECEC har hele tiden sett hvor viktig foreldrerollen er for barnas utvikling og læring. ICDP-programmet implementeres nå for første gang i Nepal ved hjelp av HimalPartner, sammen med ECEC, og det anses som et viktig verktøy i arbeidet med omsorgsgivere.

Programmet er kostnadseffektivt og skalerbart. Foreldre- og omsorgsgivergruppene blir ledet av en fasilitator som har mottatt opplæring i ICDP. Prinsipielt trenger ikke tilretteleggerne annen kvalifikasjon enn engasjement. Ved implementering av ICDP i nye land, er det i første omgang internasjonale senior kursholdere som holder tre seminarer for å sertifisere fasilitatorene. Fokus i første seminar er på seg selv som omsorgsgiver og deretter går fokus over på den spesifikke oppgaven som fasilitator for andre. Mellom kursene blir det gitt praktiske oppgaver for å realitetsorientere læringen. I annen rekke vil det bli utdannet nasjonale kursholdere som kan holde frem med sertifisering av fasilitatorer. For å bli kursholder kreves det ytterligere tre workshops, praksis og oppgaveskriving. Som et ledd i kvalitetssikringen, krever programmet en nasjonal koordineringsinnsats som sikrer innholdet i kurset. Tilretteleggerne er både profesjonelle og paraprofesjonelle, ofte lærere, førskoleansatte, sosialarbeidere, psykologer, helsearbeidere og frivillige knyttet til disse institusjonene og kirke/menighets arbeidere. De fleste gjør dette innenfor sitt ordinære arbeid. Frivillige i lokalmiljøene og engasjerte foreldre som starter egne ICDP-grupper lønnes sjelden, men kan få en påskjønning som mat, kursing, paraplyer, sykler, avhengig av lokal kontekst.

Oppskalering er avhengig av å få nok kursholdere og skape et miljø blant kursholdere i en geografisk region for eksempel som sørlige Afrika, Mosambik eller Latin-Amerika hvor de har holdt på i mange år. Det kreves forankring i lokale organisasjoner og institusjoner, gjerne også samarbeid med departementer, regionale styringer, kirker og universiteter for å sikre bærekraft.

» ICDP fokuserer på kognitiv, sosial og emosjonell utvikling hos barn generelt, og utsatte barn spesielt. «

Innholdet i programmet

Hele barnet skal ses, forstås og trygges som et fundament for læring, personlig vekst og utvikling. For å oppnå dette må omsorgsgiveren ha en empatisk identifikasjon med barnet. Programmet tar utgangspunkt i tre tilnærminger: Den emosjonelle, meningsskapende og regulerende dialogen. ICDP retter seg mot å øke omsorgsgiveres sensitivitet gjennom undervisning og felles refleksjon, gjenkjenne temaene i undervisningsvideoer og egenproduserte videoer, samt å anvende prinsippene gjennom rollespill og hjemmeoppgaver. Når omsorgsgivere får kunnskap om og redskaper til å ivareta barns psykososiale behov, blir de i større grad i stand til å styrke barnas utvikling og sikre deres rettigheter. Hvem som anses som omsorgsgivere vil variere i ulike kulturer og land, men det vil som oftest være foreldre eller andre nære familiemedlemmer, lærere og andre som jobber med eller omgås barn.

Et slikt sensitivitetsprogram er det motsatte av manualbaserte programmer som inneholder detaljert instruksjoner om hvordan omsorgspersonen skal handle og svare på barnets utspill i forskjellige situasjoner. Dette gjør at programmet fungerer på tvers av kulturer, og at det lett kan tilpasses lokale forhold. Det ble utviklet av et internasjonalt team ledet av psykologi professorene Karsten Hundeide og Henning Rye, begge fra Universitet i Oslo. Det ble primært utviklet for en internasjonal kontekst, og er i dag gjennomført i mer enn 40 land. I Norge anvendes det på helsestasjoner, i barnevernet, familievernet, og i barnehager. Programmet er tilpasset forskjellige grupper; den generelle befolkning, etniske minoriteter, tenåringsforeldre, lærere, barn med spesielle behov, samt foreldre i fengsel og asylmottak. ICDP er godt egnet i møte med sårbare grupper, fordi man i programmet kan legge inn kunnskap om spesifikke utfordringer, for eksempel traumereaksjoner, seksuelle overgrep, funksjonshemminger, og barn med minoritetsbakgrunn med fokus på æresrelatert vold (kjønnslemlestelse og tvangsekteskap) samt forebygging av ekstremisme.

Siden 1977 har Verdens Helseorganisasjon anbefalt at alle land bør ha en nasjonal plan for barns mentale helse. FNs konvensjon for barns rettigheter har vært en annen viktig pådriver for å styrke barns mentale helse. Visjon 2030 bør ta barns tidlige utvikling på alvor, og satse på tiltak som kan styrke foreldre og omsorgsgivere i deres viktige oppgave. ICDP er et godt og kostnadseffektivt verktøy som kan tilpasses lokale forhold.

Heidi Westborg Steel
Generalsekretær
www.himalpartner.no

 

Les mer:

Besøk Visjon2030 sin nettside: www.visjon2030.no

Se alle artikkelbidragene her.

ICDP sin hjemmeside: www.icdp.info